Og at jeg skrev i et innlegg for kort tilbake at Liza Marklund-bøkene ikke fenger meg skikkelig, må jeg nå bare trekke tilbake.
Jeg digger dem!
Jeg har særlig sansen for at vi følger hovedpersonen Annika Bengtzon på nært hold, og at vi får lese både hennes og ektemannen Thomas' side av saken.
Jeg har akkurat lest ferdig Nobels Testamente, og hadde egentlig bestemt meg for å lese noe annet enn krim nå, men det var så spennende avslutning at jeg bare må lese en bok til. Eller kanskje to.
Bokkilden sier om Livstid:
Sveriges mest kjente politimann blir funnet myrdet i sengen. Hans treårige sønn er sporløst forsvunnet. Hustruen, Julia, fremstår som skyldig. Etter en summarisk rettssak dømmes hun til livsvarig fengsel av en enstemmig jury. Men Julia hevder sin uskyld. Ingen tror henne. Ingen - utenom muligens hennes beste venninne, Nina, som også er politi. Og kanskje Annika Bengtzon, som er bekjent av Nina og Julia.
Annika mistenkes for å ha satt fyr på sitt eget hus, og hun ser flere paralleller mellom seg selv og den livstidsdømte Julia. Livstid er en frittstående thriller om menneskets lengten etter det evige: kjærligheten, tilliten, jobben - og barna.
Den er også en direkte fortsettelse av Nobels testamente.
Mer om Annika Bengtzon og andre krimhelter kan du lese her.
Så nå legger jeg bort fornuften, halvårsplanene, timeplanene og vikarlistene, og kryper inn i Annikas verden. Egentlig litt godt, hun har strengt tatt litt større utfordringer enn jeg har for tiden. Heldigvis, får jeg vel si.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar