2 mnd siden

forrige innlegg.

Jeg lever.

Og jeg har det bra.

Men det har vært en travel høst.

Hvordan håndterer du tidsklemma?

Eller sagt på en annen måte: Hvordan organiserer du deg for å få mest mulig ut av tiden? Og best mulig ut av tiden, for å si det sånn? Hva prioriterer du? Og hva prioriterer du bort?

Og hva gjør du for å få litt mer overskudd når november ligger over deg tyngre enn noengang?

Nydelig.

En nydelig hyttetur til et nydelig sted.
Nydelige mennesker.
Nydelig natur.
Nydelig, nydelig, nydelig.

Ulykkesuka.

Det starta på mandag morgen.

Barna levert i barnehage like før kl 08.00. Vinket hadet og løp rett til gymrommet for å bygge hinderløype.
Kl 08.20 setter jeg meg på personalrommet på jobben og er klar for morgenkaffe.

Telefonen ringer.

- Hei, er det mamma til J?

-Ja.

- Det har vært et uhell her. J har fått en benk over foten sin under bygging av hinderløype. Foten er nokså blå, og han klarer ikke stå på den. Vi tror han må ses på av en lege".

- Ja selvsagt, jeg kommer...

Henter guttungen i barnehagen og drar til legevakten. Røntgen, undersøkelser, venting, boklesing (hurra for venterom med velutstyrt bibliotek for barn...) og inn igjen.

Ingen brudd! Hurra!

- Kraftig forstuet ja? Okei.

- Holde seg i ro? Okei. Ja, det skal vel gå.

Den legen kan umulig ha en aktiv 5 åring hjemme. De holder seg ikke i ro. Punktum.

Bruker resten av mandag til å prøve å holde gutten så rolig som mulig.
Han finner andre løsninger da.
Kan trå på utsiden av foten, f eks.
Kan hinke uansett hvor han skal.
Kan ha på nok bandasje til at han klarer å gå helt fint.
Joda, dette går så fint så.

Tirsdag morgen:

Far i huset: - Skal han være hjemme idag eller?

Mor i huset:- Jeg vet ikke, han virker jo fin form da. Han kan vel bare ta det rolig i barnehagen, være inne og sånn?

Far i huset: -Tror du han klarer det da?

Mor i huset:- Det skjer vel ikke noe verre enn at han får litt vondt, da kan de jo bare ringe?

Far i huset: -Joda, det er sant det.

Mor i huset: - Det er håpløst for meg å være borte fra jobben idag altså...

Far i huset: - Ja, jeg har ikke mulighet.

Mor i huset:- Ja, så da sender vi han i barnehagen da?

Far i huset: -Ja, og så ber vi dem ringe om det er noe?

Mor i huset: Ja, det går nok bra.

Far i huset: - Skoene er for trange med den bandasjen på...

Mor huset: - Han kan sikkert bruke støvler, dessuten skal han jo ikke være så mye ute i barnehagen med den foten....


Tirsdag kl 15.40. På vei til bilen etter jobb for å kjøre til barnehagen.

Telefonen ringer.

- Hei, er det mamma til J?

- Eh.... ja...

- Vi har hatt et nytt uhell. J har vært i klatreborgen og falt ned. Han har slått hodet og gråter. Sier han har vondt. Vet ikke hva som skjedde, han pleier jo å ha så god kontroll på den klatringa.

- Eh....jeg kommer nå....

Hvordan forklarer man på legevakten at man lovte at ungen skulle ta det med ro dagen før, for så å komme tilbake dagen etter for å få konstatert hjernerystelse?

Idag er jeg hjemme med J.

Hjemme med J og med dårlig samvittighet.

Vi har drukket kakao til frokost og spist varme horn med ost og skinke.

Det vil si, jeg har spist.

For J er matlysten fortsatt helt borte etter uhellet igår.

Jernteppet!

4 åringen ropte akkurat på meg fra senga, og jeg går inn for å si godnatt en siste gang.



"Mamma, æ frys. Kan du tulle mæ inn i jernteppet?"

S for barneselskap.

S for søndag.

S for supermammaer.

S for sykkel uten støttehjul.

S for stress.

S for superambisiøse kakebakeprosjekter.

S for søte kaker.

S for seigmenn.

S for sjokolade.

S for sukker.

S for småjenter.

S for selskap.

Bildet er lånt fra Foreldremanualen.


S for smugrøyking. S for San Miguel. S for stillhet. S for søndagskveld. Endelig!!

S for Superjenta mi som fyller 4 år og er feiret med brask og bram hele helgen!

Ny bok: Livstid

Jeg innrømmer det: Jeg er hekta!
Og at jeg skrev i et innlegg for kort tilbake at Liza Marklund-bøkene ikke fenger meg skikkelig, må jeg nå bare trekke tilbake.

Jeg digger dem!

Jeg har særlig sansen for at vi følger hovedpersonen Annika Bengtzon på nært hold, og at vi får lese både hennes og ektemannen Thomas' side av saken.
Jeg har akkurat lest ferdig Nobels Testamente, og hadde egentlig bestemt meg for å lese noe annet enn krim nå, men det var så spennende avslutning at jeg bare må lese en bok til. Eller kanskje to.

Bokkilden sier om Livstid:

Sveriges mest kjente politimann blir funnet myrdet i sengen. Hans treårige sønn er sporløst forsvunnet. Hustruen, Julia, fremstår som skyldig. Etter en summarisk rettssak dømmes hun til livsvarig fengsel av en enstemmig jury. Men Julia hevder sin uskyld. Ingen tror henne. Ingen - utenom muligens hennes beste venninne, Nina, som også er politi. Og kanskje Annika Bengtzon, som er bekjent av Nina og Julia.

Annika mistenkes for å ha satt fyr på sitt eget hus, og hun ser flere paralleller mellom seg selv og den livstidsdømte Julia. Livstid er en frittstående thriller om menneskets lengten etter det evige: kjærligheten, tilliten, jobben - og barna.

Den er også en direkte fortsettelse av Nobels testamente.

Mer om Annika Bengtzon og andre krimhelter kan du lese her.

Så nå legger jeg bort fornuften, halvårsplanene, timeplanene og vikarlistene, og kryper inn i Annikas verden. Egentlig litt godt, hun har strengt tatt litt større utfordringer enn jeg har for tiden. Heldigvis, får jeg vel si.

Ukens kupp!

Da har jeg tatt nok en gjennomgang av priskupp og kampanjer som kan hjelpe oss å senke kostnadene på dagligvarer.



Denne uken er det:

Stort 10-kroners marked hos Spar/Eurospar.

Bor du i nærheten av SmartClub kan de lokke med 40% på frukt og grønt!

REMA1000 fortsetter sin kampanje med "ta 3 betal for 2" , så her er det mulig å handle smart av varer man bruker mye av.

Noen små tips på veien, kanskje. Har tatt vare på alle kvitteringene for denne måneden, så nå er jeg spent på om forbruket har gått noe ned, eller alt dette styret er til ingen nytte... Jeg lever i god tro, ihvertfall.