Ulykkesuka.

Det starta på mandag morgen.

Barna levert i barnehage like før kl 08.00. Vinket hadet og løp rett til gymrommet for å bygge hinderløype.
Kl 08.20 setter jeg meg på personalrommet på jobben og er klar for morgenkaffe.

Telefonen ringer.

- Hei, er det mamma til J?

-Ja.

- Det har vært et uhell her. J har fått en benk over foten sin under bygging av hinderløype. Foten er nokså blå, og han klarer ikke stå på den. Vi tror han må ses på av en lege".

- Ja selvsagt, jeg kommer...

Henter guttungen i barnehagen og drar til legevakten. Røntgen, undersøkelser, venting, boklesing (hurra for venterom med velutstyrt bibliotek for barn...) og inn igjen.

Ingen brudd! Hurra!

- Kraftig forstuet ja? Okei.

- Holde seg i ro? Okei. Ja, det skal vel gå.

Den legen kan umulig ha en aktiv 5 åring hjemme. De holder seg ikke i ro. Punktum.

Bruker resten av mandag til å prøve å holde gutten så rolig som mulig.
Han finner andre løsninger da.
Kan trå på utsiden av foten, f eks.
Kan hinke uansett hvor han skal.
Kan ha på nok bandasje til at han klarer å gå helt fint.
Joda, dette går så fint så.

Tirsdag morgen:

Far i huset: - Skal han være hjemme idag eller?

Mor i huset:- Jeg vet ikke, han virker jo fin form da. Han kan vel bare ta det rolig i barnehagen, være inne og sånn?

Far i huset: -Tror du han klarer det da?

Mor i huset:- Det skjer vel ikke noe verre enn at han får litt vondt, da kan de jo bare ringe?

Far i huset: -Joda, det er sant det.

Mor i huset: - Det er håpløst for meg å være borte fra jobben idag altså...

Far i huset: - Ja, jeg har ikke mulighet.

Mor i huset:- Ja, så da sender vi han i barnehagen da?

Far i huset: -Ja, og så ber vi dem ringe om det er noe?

Mor i huset: Ja, det går nok bra.

Far i huset: - Skoene er for trange med den bandasjen på...

Mor huset: - Han kan sikkert bruke støvler, dessuten skal han jo ikke være så mye ute i barnehagen med den foten....


Tirsdag kl 15.40. På vei til bilen etter jobb for å kjøre til barnehagen.

Telefonen ringer.

- Hei, er det mamma til J?

- Eh.... ja...

- Vi har hatt et nytt uhell. J har vært i klatreborgen og falt ned. Han har slått hodet og gråter. Sier han har vondt. Vet ikke hva som skjedde, han pleier jo å ha så god kontroll på den klatringa.

- Eh....jeg kommer nå....

Hvordan forklarer man på legevakten at man lovte at ungen skulle ta det med ro dagen før, for så å komme tilbake dagen etter for å få konstatert hjernerystelse?

Idag er jeg hjemme med J.

Hjemme med J og med dårlig samvittighet.

Vi har drukket kakao til frokost og spist varme horn med ost og skinke.

Det vil si, jeg har spist.

For J er matlysten fortsatt helt borte etter uhellet igår.